«Øk IQ-en din med 20 poeng!» Slike løfter møter oss i app-butikker og annonser. Tanken er forlokkende: at intelligens er en muskel vi kan trene opp med riktig program. Men hva sier forskningen egentlig? Svaret er mer nyansert – og mer interessant – enn både selgerne og pessimistene vil ha det til.

Skille mellom to spørsmål

For å svare klart må vi skille mellom to helt ulike ting:

  • Kan du bli bedre på en test? Ja, i noen grad.
  • Kan du øke din generelle intelligens? Sannsynligvis ikke på noen dramatisk måte.

Mye forvirring oppstår fordi disse to blandes sammen. En høyere testskår betyr ikke automatisk høyere intelligens – den kan også skyldes at du er blitt bedre til å ta akkurat den testen.

Øvingseffekten er reell – men begrenset

Hvis du tar samme type test flere ganger, vil du som regel skåre litt bedre. Denne øvingseffekten (også kalt test-takings-effekt) er godt dokumentert. Du blir kjent med oppgaveformatet, bruker mindre energi på å forstå instruksjonene, og blir tryggere.

Men effekten har et tak. Den er størst de første gangene og flater deretter raskt ut. Etter noen økter henter du ikke lenger inn nye poeng av å øve. Du har lært formatet – men ikke hevet din grunnleggende evne.

Historien om «brain training»

På 2000-tallet vokste det frem en hel industri rundt hjernetreningsspill, med løfter om skarpere sinn og høyere IQ. En bestemt øvelse, dual n-back, fikk mye oppmerksomhet etter enkeltstudier som antydet at den kunne bedre arbeidsminne og til og med flytende intelligens.

Da funnene skulle etterprøves, ble bildet mye mer nøkternt. Den gjennomgående konklusjonen fra store oversiktsstudier er at hjernetrening først og fremst gjør deg bedre til den spesifikke oppgaven du trener på. Den etterlengtede «overføringen» til generelle evner og hverdagslivet er svak eller fraværende. Du blir god til dual n-back – ikke målbart smartere ellers.

Hva påvirker faktisk kognitiv prestasjon?

Selv om du ikke kan «game» deg til en høyere IQ, betyr det ikke at prestasjonen din er hugget i stein. Flere faktorer påvirker hvor godt du presterer på et gitt tidspunkt:

  • Søvn: Søvnunderskudd rammer arbeidsminne, oppmerksomhet og prosesseringshastighet direkte. Én dårlig natt kan koste deg poeng.
  • Fysisk aktivitet: Regelmessig mosjon er en av de best dokumenterte faktorene for god kognitiv funksjon over tid.
  • Stress og angst: Høyt stressnivå under en test kan trekke ned resultatet betydelig – uten at det sier noe om din faktiske evne.
  • Utdanning: Over tid henger flere års skolegang sammen med høyere testskårer. Dette er blant de sterkeste, mest reelle «treningseffektene» vi kjenner til.

Merk forskjellen: dette handler ikke om triks, men om å fjerne det som holder deg tilbake og bygge et sunt fundament over tid.

Så hva bør du gjøre før en viktig test?

Hvis du skal ta en evnetest hos en arbeidsgiver eller en annen viktig prøve, er det beste rådet nøkternt: sov godt, gjør deg kjent med oppgavetypene på forhånd, og møt uthvilt og rolig. Det henter ut det beste av evnene du allerede har – som ofte er nok. Vi har en egen guide til nettopp dette: Forberede seg til evnetest hos arbeidsgiver.

Hva med barn og tidlig stimulering?

Et rimelig motspørsmål er: Hvis voksne ikke kan «game» IQ-en sin, gjelder det samme for barn? Her er bildet mer optimistisk – men også lettere å misforstå.

Barns hjerner er mer formbare, og et stimulerende, trygt og språkrikt oppvekstmiljø har dokumentert betydning for kognitiv utvikling. Tiltak som løfter barn ut av understimulering og vanskelige kår, kan gi reelle og varige gevinster. Det er en viktig grunn til at tidlig innsats prioriteres.

Men dette er noe annet enn løftene fra «babygeni»-produkter og intensive treningsprogrammer for allerede ressurssterke barn. Der er effekten på generell intelligens svak. Kort sagt: å fjerne mangel virker, mens å presse på toppen av et allerede godt utgangspunkt gir lite. Den beste «treningen» for et barn er trygghet, samtale, lek og lesing – ikke et program.

Ofte stilte spørsmål

Virker hjernetreningsapper?

De gjør deg bedre til spillene sine, men forskningen finner lite som tyder på at ferdighetene overføres til generell intelligens eller hverdagslige oppgaver.

Kan lesing og læring gjøre meg smartere?

Utdanning og livslang læring henger klart sammen med høyere testskårer, særlig på kunnskapsbaserte oppgaver. Det er den mest solide «hjernetreningen» som finnes.

Hvor mye kan øving bedre skåren min?

Typisk noen få poeng de første gangene, før effekten flater ut. Det er nok til å fjerne startulempen, men ikke til å endre nivået ditt fundamentalt.

Vil du bli kjent med oppgavetypene? Prøv den gratis testen og se hvordan de føles.