I 1984 publiserte den newzealandske forskeren James Flynn et oppsiktsvekkende funn: i alle industrialiserte land han hadde studert, hadde gjennomsnittlige IQ-skårer steget markant gjennom 1900-tallet. I USA tilsvarte økningen omtrent 30 poeng over 80 år – nesten to standardavvik.

Hva er Flynn-effekten?

Flynn-effekten er det observerte fenomenet at gjennomsnittlige IQ-skårer i en befolkning øker over generasjoner. Økningen er mest uttalt på tester som måler flytende intelligens – evnen til abstrakt resonnering og mønstergjenkjenning – og mindre uttalt på tester av krystallisert intelligens (ervervet kunnskap).

Hvorfor må tester normeres på nytt?

For å kompensere for denne økningen re-normeres IQ-tester jevnlig. Fordi skalaen alltid defineres slik at samtidens gjennomsnitt er 100, «forsvinner» oppgangen med mindre man sammenligner gamle og nye normer direkte. Det var nettopp slike sammenligninger Flynn gjorde. En konsekvens er slående: en person som ville fått IQ 100 målt mot normene fra 1950-tallet, kunne fått en langt lavere skår målt mot dagens normer – ikke fordi personen presterte dårligere, men fordi lista er hevet. Dette er også en grunn til at en seriøs test må oppgi hvilket normgrunnlag den bruker, slik vi beskriver på vår metodeside.

Mulige forklaringer

Flynn-effekten er godt dokumentert, men forklaringene er fortsatt debattert. De mest sannsynlige faktorene inkluderer:

  • Bedre ernæring – særlig redusert blyeksponering og bedre ernæring i svangerskap og tidlig barndom
  • Utdanning – mer formell skolegang og mer trening i abstrakt tenkning
  • Urbanisering og visuell stimulering – mer komplekse visuelle og teknologiske miljøer
  • Mindre familier – mer stimulering og oppmerksomhet per barn
  • «Test-sofistikering» – folk er generelt mer vant til å ta tester

Felles for alle disse er at de er miljømessige. Genene i en befolkning endrer seg ikke målbart på noen få tiår, så en så rask endring må i hovedsak skyldes ytre forhold.

Hvilke oppgaver steg mest?

Et viktig spor er at oppgangen ikke rammet alle oppgavetyper likt. Skårene steg mest på de mest abstrakte oppgavene – som matriseresonnering – og langt mindre på oppgaver som avhenger av lært kunnskap, som ordforråd. Flynn selv tolket dette som at det først og fremst er vår evne til abstrakt, hypotetisk resonnering som har økt – en tenkemåte det moderne samfunnet krever mye mer av enn før – snarere enn «intelligens» i en dyp, altomfattende forstand.

Trendskiftet: den negative Flynn-effekten

Nyere data fra Skandinavia, særlig norske og danske sesjonsstudier, tyder på at Flynn-effekten har stanset og muligens snudd etter omkring 1995. En mye omtalt norsk studie (Bratsberg & Rogeberg, 2018) fant fallende skårer blant norske vernepliktige, og – avgjørende – at nedgangen også skjedde innad i familier, mellom brødre født på ulike tidspunkt. Det peker mot miljøendringer snarere enn endret befolkningssammensetning. Vi går grundig gjennom dette i artikkelen Snur Flynn-effekten?.

Hva betyr det for vår forståelse av IQ?

Flynn-effekten er kanskje den sterkeste empiriske demonstrasjonen av at IQ ikke er et fast, genetisk bestemt mål. Hvis miljøfaktorer kan løfte et lands gjennomsnittlige skår med rundt 30 poeng over to generasjoner, er testresultater åpenbart langt mer formbare enn en deterministisk tolkning tilsier. Dette henger tett sammen med spørsmålet om arv og miljø, som vi utforsker i artikkelen om tvillingstudier.

Ofte stilte spørsmål

Betyr Flynn-effekten at folk før i tiden var «dumme»?

Nei. Det ville vært absurd å regne tidligere generasjoner som svakt fungerende. Poenget er at bestemte tenkemåter – særlig abstrakt resonnering – har blitt mer utbredt, ikke at menneskene var mindre kompetente.

Stiger IQ fortsatt?

I mange rike land har oppgangen stanset eller snudd de siste tiårene, mens den kan pågå i land som fortsatt gjennomgår store forbedringer i ernæring og utdanning.

Hvor stor var effekten?

Typisk omtrent tre poeng per tiår gjennom store deler av 1900-tallet i industrialiserte land – altså nær to standardavvik samlet.